The Wanderer
Ed. Murray McGillivray. Online Corpus of Old English Poetry (OCOEP). Edition in progress. This file last updated
17/4/08.
-
Oft
him
anhaga
are
gebideð,
metudes
miltse,
þeah
þe
he
modcearig
geond
lagulade
longe
sceolde
hreran
mid
hondum
hrimcealde
sæ,
- 5
-
wadan
wræclastas.
Wyrd
bið
ful
aræd!
Swa
cwæð
eardstapa,
earfeþa
gemyndig,
wraþra
wælsleahta,
winemæga
hryre:
"Oft
ic
sceolde
ana
uhtna
gehwylce
mine
ceare
cwiþan.
Nis
nu
cwicra
nan
- 10
-
þe
ic
him
modsefan
minne
durre
sweotule
asecgan.
Ic
to
soþe
wat
þæt
biþ
in
eorle
indryhten
þeaw,
þæt
he
his
ferðlocan
fæste
binde,
healde
his
hordcofan,
hycge
swa
he
wille.
- 15
-
Ne
mæg
werig
mod
wyrde
wiðstondan,
ne
se
hreo
hyge
helpe
gefremman.
Forðon
domgeorne
dreorigne
oft
in
hyra
breostcofan
bindað
fæste;
swa
ic
modsefan
minne
sceolde,
- 20
-
oft
earmcearig,
eðle
bidæled,
freomægum
feor
feterum
sælan,
siþþan
geara
iu
goldwine
minne
hrusan
heolstre
biwrah,
ond
ic
hean
þonan
wod
wintercearig
ofer
waþema
gebind,
- 25
-
sohte
seledreorig
sinces
bryttan,
hwær
ic
feor
oþþe
neah
findan
meahte
þone
þe
in
meoduhealle
mine
wisse,
oþþe
mec
freondleasne
frefran
wolde,
wenian
mid
wynnum.
Wat
se
þe
cunnað,
- 30
-
hu
sliþen
bið
sorg
to
geferan,
þam
þe
him
lyt
hafað
leofra
geholena.
Warað
hine
wræclast,
nales
wunden
gold,
ferðloca
freorig,
nalæs
foldan
blæd.
Gemon
he
selesecgas
ond
sincþege,
- 35
-
hu
hine
on
geoguðe
his
goldwine
wenede
to
wiste.
Wyn
eal
gedreas!
Forþon
wat
se
þe
sceal
his
winedryhtnes
leofes
larcwidum
longe
forþolian,
ðonne
sorg
ond
slæp
somod
ætgædre
- 40
-
earmne
anhogan
oft
gebindað.
Þinceð
him
on
mode
þæt
he
his
mondryhten
clyppe
ond
cysse,
ond
on
cneo
lecge
honda
ond
heafod,
swa
he
hwilum
ær
in
geardagum
giefstolas
breac.
- 45
-
Ðonne
onwæcneð
eft
wineleas
guma,
gesihð
him
biforan
fealwe
wegas,
baþian
brimfuglas,
brædan
feþra,
hreosan
hrim
ond
snaw,
hagle
gemenged.
Þonne
beoð
þy
hefigran
heortan
benne,
- 50
-
sare
æfter
swæsne.
Sorg
bið
geniwad,
þonne
maga
gemynd
mod
geondhweorfeð;
greteð
gliwstafum,
georne
geondsceawað
secga
geseldan.
Swimmað
eft
on
weg.
Fleotendra
ferð
no
þær
fela
bringeð
- 55
-
cuðra
cwidegiedda.
Cearo
bið
geniwad
þam
þe
sendan
sceal
swiþe
geneahhe
ofer
waþema
gebind
werigne
sefan.
Forþon
ic
geþencan
ne
mæg
geond
þas
woruld
for
hwan
modsefa
min
ne
gesweorce,
- 60
-
þonne
ic
eorla
lif
eal
geondþence,
hu
hi
færlice
flet
ofgeafon,
modge
maguþegnas.
Swa
þes
middangeard
ealra
dogra
gehwam
dreoseð
ond
fealleþ,
forþon
ne
mæg
weorþan
wis
wer,
ær
he
age
- 65
-
wintra
dæl
in
woruldrice.
Wita
sceal
geþyldig,
ne
sceal
no
to
hatheort
ne
to
hrædwyrde,
ne
to
wac
wiga
ne
to
wanhydig,
ne
to
forht
ne
to
fægen,
ne
to
feohgifre
ne
næfre
gielpes
to
georn,
ær
he
geare
cunne.
- 70
-
Beorn
sceal
gebidan,
þonne
he
beot
spriceð,
oþþæt
collenferð
cunne
gearwe
hwider
hreþra
gehygd
hweorfan
wille.
Ongietan
sceal
gleaw
hæle
hu
gæstlic
bið,
þonne
ealre
þisse
worulde
wela
weste
stondeð,
- 75
-
swa
nu
missenlice
geond
þisne
middangeard
winde
biwaune
weallas
stondaþ,
hrime
bihrorene,
hryðge
þa
ederas.
Woriað
þa
winsalo,
waldend
licgað
dreame
bidrorene,
duguþ
eal
gecrong,
- 80
-
wlonc
bi
wealle.
Sume
wig
fornom,
ferede
in
forðwege,
sumne
fugel
oþbær
ofer
heanne
holm,
sumne
se
hara
wulf
deaðe
gedælde,
sumne
dreorighleor
in
eorðscræfe
eorl
gehydde.
- 85
-
Yþde
swa
þisne
eardgeard
ælda
scyppend
oþþæt
burgwara
breahtma
lease
eald
enta
geweorc
idlu
stodon.
Se
þonne
þisne
wealsteal
wise
geþohte
ond
þis
deorce
lif
deope
geondþenceð,
- 90
-
frod
in
ferðe,
feor
oft
gemon
wælsleahta
worn,
ond
þas
word
acwið:
"Hwær
cwom
mearg?
Hwær
cwom
mago?
Hwær
cwom
maþþumgyfa?
Hwær
cwom
symbla
gesetu?
Hwær
sindon
seledreamas?
Eala
beorht
bune!
Eala
byrnwiga!
- 95
-
Eala
þeodnes
þrym!
Hu
seo
þrag
gewat,
genap
under
nihthelm,
swa
heo
no
wære.
Stondeð
nu
on
laste
leofre
duguþe
weal
wundrum
heah,
wyrmlicum
fah.
Eorlas
fornoman
asca
þryþe,
- 100
-
wæpen
wælgifru,
wyrd
seo
mære,
ond
þas
stanhleoþu
stormas
cnyssað,
hrið
hreosende
hrusan
bindeð,
wintres
woma,
þonne
won
cymeð.
Nipeð
nihtscua,
norþan
onsendeð
- 105
-
hreo
hæglfare
hæleþum
on
andan.
Eall
is
earfoðlic
eorþan
rice,
onwendeð
wyrda
gesceaft
weoruld
under
heofonum.
Her
bið
feoh
læne,
her
bið
freond
læne,
her
bið
mon
læne,
her
bið
mæg
læne,
- 110
-
eal
þis
eorþan
gesteal
idel
weorþeð."
Swa
cwæð
snottor
on
mode,
gesæt
him
sundor
æt
rune.
Til
biþ
se
þe
his
treowe
gehealdeþ,
ne
sceal
næfre
his
torn
to
rycene
beorn
of
his
breostum
acyþan,
nemþe
he
ær
þa
bote
cunne,
eorl
mid
elne
gefremman.
Wel
bið
þam
þe
him
are
seceð,
- 115
-
frofre
to
fæder
on
heofonum,
þær
us
eal
seo
fæstnung
stondeð.